Velg en side

Ved fastsetting av inntekt og innlevering av skattemeldingen (tidligere selvangivelsen) kan det ofte oppstå feil, og veien til tilleggsskatt kan være kort. Er det først gjort en feil, ilegges det nesten automatisk tilleggsskatt. Det er derfor viktig å overholde opplysningsplikten og legge frem de nødvendige opplysninger som gir skattemyndighetene et tilstrekkelig grunnlag for å fastsette en korrekt ligning.

1. Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt – opplysningsplikt

Reglene om tilleggsskatt ble endret med virkning fra 1. januar 2017 og reguleres nå i skatteforvaltningsloven §§ 14-3 til 14-6. En skattepliktig som gir skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som unnlater å gi pliktig opplysning, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Tilleggsskatt ilegges som utgangspunkt på objektivt grunnlag. Årsaken til opplysningssvikten er som regel irrelevant slik at en forglemmelse eller misforståelse av reglene er tilstrekkelig. Det er dermed vanskelig for skattepliktig å bli hørt med at han ikke mente å unndra skatt. Videre skal det ilegges tilleggsskatt dersom vilkårene er oppfylt. Tilleggsskatt beregnes med 20 % av den skatt som er eller kunne vært unndratt.

Reglene for å ilegge tilleggsskatt praktiseres strengt. Skattepliktig hefter også for medhjelpere, som for eksempel regnskapsførere og advokater. Det kan derfor virke urettferdig å bli ilagt tilleggsskatt når man har prøvd å gjøre det riktig, i tillegg til å oppsøke hjelp av profesjonelle aktører for ikke å begå feil.

Tilleggsskatt kan imidlertid bortfalle hvis skattepliktiges forhold må anses unnskyldelige. Dette kan eksempelvis være på grunn av sykdom, alderdom eller uerfarenhet. Terskelen er svært høy og unntaket kommer sjelden til anvendelse. Tilleggsskatt fastsettes heller ikke når opplysningsfeilen skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil.

2. Skjerpet tilleggsskatt – forsett eller grov uaktsomhet

Skjerpet tilleggsskatt ilegges skattepliktig som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning. Det er også et vilkår at vedkommende forstår eller burde forstå at denne opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til ordinær tilleggsskatt og ikke alene. Satsen for skjerpet sats beregnes med 20 % eller 40 % av skatten som er eller kunne vært unndratt. Den totale tilleggsskatten kan følgelig bli på 40 % eller 60 %.

Skillet mellom forsett og grov uaktsomhet er uten betydning i vurderingen av om vilkårene for skjerpet tilleggsskatt er oppfylt. Skillet har kun betydning for valg av sats. Valg av sats bestemmes ut fra en konkret helhetsvurdering hvor det legges vekt på størrelsen av det unndratte beløpet, skyldgraden og forholdene for øvrig. Gjentagelse av overtredelser vil typisk være et forhold som taler for skjerpet sats.

3. Beviskrav

3.1 Ordinær tilleggsskatt – klar sannsynlighetsovervekt

For å ilegge ordinær tilleggsskatt må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Det er ligningsmyndighetene som har bevisbyrden for å påvise dette. Beviskravet gjelder også for størrelsen på den skattemessige fordelen.

For at tilleggsskatt skal kunne ilegges på grunn av manglende levering, må ligningsmyndighetene påvise at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skattemeldingen ikke er levert og at opplysningssvikten kunne ha ført til skattemessige fordeler.

3.2 Skjerpet tilleggsskatt – bevist utover enhver rimelig tvil

Beviskravet for skjerpet tilleggsskatt er strengere enn beviskravet ved ordinær tilleggsskatt. Det må være bevist utover enhver rimelig tvil at skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller unnlatt å levere pliktige opplysninger. Det må også bevises utover enhver rimelig tvil at skattepliktige minst har hatt den inntekten som danner grunnlag for den skjerpede tilleggsskatten. Det strenge beviskravet gjelder imidlertid ikke rettsanvendelsen under skyldspørsmålet, altså om skattepliktiges handling eller unnlatelse kan karakteriseres som grovt uaktsom eller forsettlig. For vilkåret om at opplysningssvikten må ha ført eller kunne ha ført til skattemessig fordel, er beviskravet kun simpel uaktsomhet.

4. Forbud mot dobbeltstraff

Tilleggsskatt er ikke ansett som straff etter norsk internrett, men som en administrativ sanksjon. Imidlertid anses både ordinær og skjerpet tilleggsskatt som straff etter Den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dette gjelder både for opplysningssvikt og for ikke levert skattemelding.

Konsekvensen av at tilleggsskatt anses som straff etter EMK er at skattepliktig ikke kan ilegges både tilleggsskatt og annen straff hvis det strider mot forbudet om dobbelt straffeforfølgning, jf. EMK tilleggsprotokoll 7 art 4. Dette innebærer at det for samme forhold ikke kan ilegges tilleggsskatt og reises straffesak. Ligningsmyndighetene må derfor velge hvilket spor som skal anvendes dersom det foreligger hjemmel for både tilleggsskatt og straffeforfølgning.

5. Hvordan minske risikoen for tilleggsskatt?

Skattereglene er ofte gjenstand for endring og inntekter som tidligere har vært skattefrie kan bli skattepliktige. Du bør derfor en gang i blant undersøke reglene for å unngå feil. Skattemyndighetene kan ha en annen oppfatning av hvordan inntekten skattemessig skal behandles. Det er derfor viktig å gi korrekte og fullstendige opplysninger ved innlevering av skattemeldingen. Du må oppgi så mye informasjon at skattemyndighetene har tilstrekkelig grunnlag til å behandle forholdet på egen hånd. Dette kan også gi skattemyndighetene anledning til å komme med oppfølgende spørsmål der de måtte være i tvil.

Pin It on Pinterest