Velg en side

I Regjeringens fremleggelse av Statsbudsjettet for 2016 er det foreslått en rekke endringer i skattesystemets struktur og skattesatser. Dersom forslagene blir vedtatt vil dette få store konsekvenser, særlig for beskatning av aksjonærer. Endringene som er foreslått innebærer blant annet at det må vurderes om utbytter som på kort sikt likevel skal utbetales, bør tas ut som ekstraordinært utbytte nå før årsskiftet.


 

 

For bedriftseiere er det viktig å merke seg følgende hovedpunkter

1. Nedsettelse av skattesatsen på alminnelig inntekt fra 27 % til 25 %.

Skattesatsen på alminnelig inntekt foreslått endret fra dagens 27 % til 25 %. Endringen innebærer i utgangspunktet en generell skattereduksjon på inntekter for både privatpersoner og foretak. Endringen er begrunnet i et ønske om å tilnærme seg skattesatsen i andre nasjoner. Denne reduksjonen er imidlertid foreslått kompensert ved at inntekter fra aksjer og andeler multipliseres opp med en oppjusteringsfaktor, se pkt 2. Videre skal reduksjonen kompenseres ved at toppskatt erstattes med trinnskatt på brutto lønn, pensjon og næringsinntekter. I sum er det lagt opp til en samlet skattereduksjon av selskap og aksjonærer med 0,1 %, fra dagens 46,7 % til 46,6 %. Endringen kompenseres også ved at verdien av rentefradraget reduseres fra dagens 27 % til 25 %.

2. Skjerpet utbyttebeskatning

Beskatning av aksjeutbytte skjerpes, men samlet beskatning av aksjeutbytte øker ikke, dette sammenlignet med dagens nivå. I forslaget ligger det en forutsetning om at de nedjusterte satsen på alminnelig inntekt ville motivere til å ut utbytte fremfor lønn for aksjonærer som arbeider i selskapet. Dette nettopp fordi den reduserte skattesatsen på alminnelig inntekt også reduserer skatten på selskapsoverskuddet.

For å fjerne motivet for slike tilpasninger er det foreslått at den samlede skattebelastningen på utbytte for aksjonærer opprettholdes på et 2015-nivå når man tar redusert skatt på selskapets hånd med i beregningen. Dette gjennomføres ved at utbyttet skal multipliseres med en oppjusteringsfaktor på 1,15 for å fastsette inntektsgrunnlaget som skal beskattes med 25%.

Oppjusteringsfakturen skal tillegges (multipliseres) alle såkalte «eierinntekter». Som «eierinntekt» regnes utbytte fra aksjeselskaper, utdeling fra aksjefond og utdelinger fra ansvarlige selskaper. Tilsvarende vil gjelde for gevinster og tap på disse investeringene. Oppjusteringen foretas etter fradrag for skjermingsfradraget, som forblir uendret fra dagens nivå. For 2016 foreslås denne justeringsfaktoren satt til 1,15. Alle «eierinntekter» vil da bli tillagt 15 %, før det beregnes 25 % skatt på dette hos eieren. Dersom eier har et utbytte på NOK 100 vil denne inntekten skattemessig oppjusteres til NOK 115 før skatten beregnes med 25 %. På lang sikt er det foreslått at justeringsfaktoren skal økes til 1,44 med en reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt til 22 %, hvilket vil innebære en utbyttebeskatning på 31,68 %.

I overgangen nå fra 2015 til 2016 vil vi med dette forslaget få noen særlige utslag som en bør merke seg. Utdelinger som gjøres i 2016 basert på overskudd opptjent i 2015, vil med forslaget som nå ligger beskattes med 28,75 %. Dette gir en samlet skattebelastning på selskap og aksjonær på 47,99 %, mot dagens 46,71 %. Overskudd som opptjenes i 2016 og utdeles som ekstraordinært utbytte i 2016, vil etter forslaget få en samlet skattebelastning for selskap og aksjonær på 46,56 %. Dette innebærer at en bør vurdere om det er selskapsrettslig grunnlag for å ta ut utbytte før årsskiftet, dersom dette uansett planlegges utdelt innenfor et kortere tidsperspektiv.

Etter forslaget skal endringene tre i kraft fra og med 2016. Regjeringen har i denne forbindelse ikke foreslått overgangsregler.

3. Skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær

Lån fra selskap til personlig aksjonær foreslås nå skattlagt som utbytte, en endring som vil få store konsekvenser for mange aksjonærer. Denne endringen er forslått gitt virkning allerede fra og med 7.10.2015. Endringen får tilsvarende virkning på eksisterende lån dersom saldo økes eller forfalte lån forlenges.

Slike lån var tidligere skattefritt, forutsatt at det var et reelt låneforhold og at det var avtalt markedsrente. I praksis innebærer endringen at den delen av lånet som overstiger skjermingsfradraget blir skattlagt som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd. Regjeringen foreslår med dette å likestille den skattemessige behandlingen av lån til aksjonær og utbytte. I denne forbindelse foreslås også at nedbetaling av lånet skattemessig skal behandles som kapitalinnskudd på aksjonærens hånd, og på denne måten øke inngangsverdien på aksjene.

Endringen er foreslått gitt virkning for alle personlige aksjonærer og deres nærstående familiemedlemmer og gjelder også lån som ytes fra nærstående foretak.

4. Formueskatt

Formuesskatten foreslås endret fra dagens 0,85 % til 0,8 %, med en økning i bunnfradraget fra MNOK 1,2 til MNOK 1,4. For et ektepar utgjør dermed bunnfradraget MNOK 2,8. Ligningsverdiene på bolig og fritidsbolig endres ikke, bortsett fra at ligningsgrunnlaget for sekundærboliger foreslås øket fra 70 % til 80 % av beregnet omsetningsverdi. Den samme økningen foreslås også for næringseiendom.

5. Øvrige endringer av betydning for selskapssektoren

Innenfor selskapssektoren innføres også mindre endringer for å forhindre tap av skatteinntekter i internasjonale forhold. Flere endringer er her ventet i tiden som kommer.

Av de viktigste endringene for øvrig kan nevnes
– Forenkelde regler for yrkesbil (ikke firmabil)
– Endringene i avskrvningssatser, bla. blir 10 % av startavskrivnigner for maskiner fjernet
– MVA – lav sats på kultur, hotell og transport økes fra 8 % til 10 %
– Skattefunn – økning av beløpsgrensen for egenutført FoU MNOK 15 til MNOK 20, samt øke grensen fra MNOK 33 til MNOK 40 for innkjøpt FoU
– Endring av rentebregrensingsreglene (rentekostnader på lån mellom nærstående parter) – redusert fradragsramme fra 30 % til 25 % fra 2016
– Skog- og landbruk – gevinstbeskatning kun som alminnelig inntekt og ikke som personinntekt
– Fradragsrett for kostnader ved avbrutte transaksjoner – Uavklart rettstilstand avklares ved at det lovfestes at ervervskostnader ved avbrutte transaksjoner ikke gis fradragsrett
– Utvidelse av dokumentavgiftsfritaket ved omorganiseringer – dokumentavgiftsfritaket som gjelder for fusjoner og fusjoner utvides til å omfatte alle omorganiseringen som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet.


Endringene som er foreslått skal nå gjennom politisk behandling, og forslagene kan derfor munne ut i andre regler enn det som her er gjennomgått.

Ta kontakt med en av våre dyktige advokater for en nærmere gjennomgang av hvordan endringene kan påvirke Deres virksomhet.

Pin It on Pinterest