Velg en side

Den 1. januar 2017 trådte den nye skatteforvaltningsloven i kraft. Skatteforvaltningsloven erstatter ligningsloven og samler forvaltningsbestemmelsene som gjelder skatt og avgift i én lov og forskrift. Formålet er å harmonisere og forenkle regelverket og gjøre det lettere tilgjengelig for brukerne. Endringene medfører både fordeler og ulemper for skattepliktige, og de viktigste endringene vil bli omtalt her.

Ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt

Den nye loven innebærer utskifting av en rekke etablerte begreper. Blant annet erstattes selvangivelsen med skattemelding og likning med fastsetting. Det er nå skattepliktige selv som fastsetter grunnlaget for inntekts- og formuesskatt i skattemeldingen. Skattemyndighetene beregner deretter skatten på bakgrunn av fastsettingen, med mindre det foreligger endringsvedtak.

Frist for endring av skattemeldingen satt til 5 år

Skattemyndighetene kan endre skattemeldingen hvis fastsettelsesgrunnlaget er uriktig eller hvis skattepliktige ikke har foretatt en fastsettelse. Fristen for dette er satt til fem år og gjelder både endring til gunst og ugunst for den skattepliktige. Etter de gamle reglene var det kun adgang til å endre ligningen to år tilbake i tid hvis skattepliktig hadde gitt riktige og fullstendige opplysninger. Den gamle fristen på ti år er imidlertid forbeholdt tilfeller hvor det kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straff etter straffeloven. Fristen gjelder bare tilfeller hvor skattyter har oppgitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Skattepliktige kan selv endre det fastsatte skattegrunnlaget ved egenretting, innen tre år fra innlevering av skattemeldingen. Klagefristen på vedtak forlenges videre fra tre til seks uker.

Klageadgang på bindende forhåndsuttalelser

Det er nå adgang til å klage på bindende forhåndsuttalelser, noe det ikke var tidligere. Enhver skatte- eller avgiftspliktig kan be skattemyndighetene om en bindende forhåndsuttalelse (BFU) om hvordan et fremtidig skatte- eller avgiftsmessig forhold skal behandles. Dersom skattepliktige krever det, er skattemyndighetene bundet til å beskatte disposisjonen i samsvar med uttalelsen. Selv om uttalelsen ikke er bindende for skattemyndighetene med mindre den skattepliktige krever det, kan det allikevel innebære en stor risiko for skattepliktige å ikke innrette seg etter BFU-en. Dette er fordi uttalelsen i praksis vil være veiledende for myndighetene i like tilfeller. Det er imidlertid ikke adgang til å klage over skattemyndighetenes avgjørelse om å ikke avsi en BFU, men skattepliktige kan bringe inn en skattefastsetting hvor en BFU er lagt til grunn på vanlig måte.

Ny skatteklagenemnd

En ny skatteklagenemnd ble etablert fra 1. juli 2016, som erstattet de fem regionale skatteklagenemndene samt Klagenemnda for utenlandssaker, Klagenemnda for storbedrifter og Klagenemnda for merverdiavgift. Det er altså bare én landsdekkende klagenemnd. Krav til kompetanse og arbeidserfaring for medlemmene som utnevnes er skjerpet og det er opprettet et eget sekretariat for å sikre at nemnda er uavhengig av skattemyndighetene.

Tilleggsskatt

En skattepliktig som gir skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som unnlater å gi pliktig opplysning, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Satsen for tilleggsskatt er redusert fra 30 % til 20 %. For grove tilfeller er satsen 20 % eller 40 % og ilegges, som tidligere, i tillegg til den ordinære tilleggsskatten. Den totale tilleggsskatten kan følgelig bli på 40 % eller 60 %. Reglene om unnskyldelige forhold som fritak for tilleggsskatt utvides også ved at det innføres flere unnskyldelige grunner.

Tvangsmulkt

Skattemyndighetene kan ilegge skattepliktige og tredjeparter tvangsmulkt ved manglende levering av pliktige opplysninger til Skatteetaten, eller dersom det er åpenbare feil i de innsendte opplysningene. Tvangsmulkt kan som tidligere ilegges den som ikke retter seg etter et bokføringspålegg. Formålet med tvangsmulkt er å skape et oppfyllelsespress slik at opplysningene blir levert i tide. Tvangsmulkten øker med et fast beløp for hver kalenderdag leveringen uteblir eller et bokføringspålegg ikke blir etterfulgt. Dette kan føre til en langt strengere reaksjon enn tidligere for forsinket levering (forsinkelsesavgift og forhøyet utgående merverdiavgift).

Pin It on Pinterest